25 tromlede opalitt-stener med avrundete kanter.
I dette settet er de inskribert med det eldre futhark-alfabetet, som ble brukt her i Nord i vikingetiden, på 24 tegn samt en blank sten.
Hver sten er på ca 1,3-1,7cm, og unik. Leveres i en fin svart eske og en stoffpung med "runes" i sølvtrykk.
For troende er Runestener et spådomsverktøy, man kaster dem omtrent som terninger og leser ut av dem ettersom de ligger. For andre er de fine små stener med en rune på hver.
Runer er de gamle germanske skrifttegn. Runer ble brukt fra omkring år 200 til omkring 1300 e.kr. av de germanske folkeslagene som holdt til fra nord for Alpene helt opp til Norge. De aller fleste forbinder runer med Vikingene, og det var skandinavene som brukte runer lengst.
Man har funnet runer brukt til mye rart, fra magiske amuletter og vergetegn til ren grafitti og utsmykning. De fleste kunne nok ikke skrive eller lese runer, dette var forbeholdt makteliten. For Runer var kunnskap, og kunnskap er makt, og ansett som farlig.
Runene består av rette linjer, fordi man ikke hadde penn og papir -de ble risset. kuttet eller hogd inn i en planke, en sten, et ribben eller liknende. Det finnes ikke noen lengre tekster i runeskrift.
Det er flere forskjellige sett med runer fra forskjellige steder og tider. De mest kjente er den eldre futhark (f-u-th-a-r-k er de første lydene i runerekka, derav navnet.) som hadde 24 tegn og ble brukt i Norge frem til omtrent år 600, og den yngre futhark som hadde 16, og ble brukt av vikingene. Senere ble runerekka utvidet og tilpasset det latinske alfabetet vi kjenner av idag, og det finnes tekster på latin som er skrevet i runeskrift!
Bruken av runer døde ut i Norge omtrent midt på 1300-tallet, når Svartedauden tok livet av mer eller mindre samtlige som kunne lese og skrive her i landet. De lærde utlendingene som kom etterpå kunne bare det latinske alfabet.